Oslo Cancer Cluster - 12/15/2009 3:39:23 PM #

Blogginnlegg Oslo Cancer Cluster til BIOTEK 2012

Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å spille inn til BIOTEK 2012, og berømmer igjen Forskningsrådet for denne åpne og inkluderende prosessen.

Vi har nå gått igjennom alle innspillene som har kommet inn til BIOTEK 2012, og benytter hermed sjansen til å kommentere en del av de andre innspillene og argumentere videre for vårt forslag om opprettelsen av et bredt brukerstyrt helseprogram - der kreft bør være ett av hovedtemaene innunder dette programmet.

Slik Oslo Cancer Cluster ser det er det en del andre innlegg som argumenterer for at Forskningsrådet etter FUGE – programmets avslutning i 2012, særlig bør satse på helse, kreft og kommersialisering av norsk bioteknologiindustri. Dette gjelder store og viktige aktører som:

o Kreftforeningen
o Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet
o Universitetet i Oslo ved Molecular Life Science og Oslo universitetssykehus
o Legemiddelindustriforeningen
o SINTEF
o NTNU ved tematisk satsingsområde innen medisinsk teknologi

Nedenfor vil vi kort kommentere innleggene fra disse enkelte aktørene, for å få fram vår støtte til disse forslagene.

Kreftforeningen:
Kreftforeningen foreslår i sitt innlegg at «Bioteknologi og Kreft blir en del av et større Bioteknologi/Helseprogram, og at størrelsesorden bør være minimum som for FUGE satsningen, anslagsvis 2 milliarder fra 2012 til 2021». Dette er helt i tråd med hva vi i Oslo Cancer Cluster mener.
Kreftforeningen er den aktøren utenom staten som bevilger mest til kreftforskning i Norge: I 2008 ga de kr. 131 mill til kreftforskning og i 2009 ligger det an til minimum 150 mill kr. Samlet er investeringen på ca. 2 milliarder siden 1998. Mesteparten av midlene går til finansiering av grunnforskning. Oslo Cancer Cluster mener at staten bør påta seg mer av ansvaret for finansiering av kreftforskningen i Norge. Kreftforskningens midler kommer fra gaver fra kreftpasienter og pårørende, og det er viktig at staten anerkjenner at kreftforskning er noe nordmenn støtter gjennom private penger – som da bør matches i form av statlig finansiering.

Kreftforeningen påpeker også i sitt innlegg at avstanden mellom basalbiologisk kunnskap og anvendelse til behandling aldri har vært kortere enn den er i 2009, og at dette er et momentum som må utnyttes. Det er Oslo Cancer Cluster helt enige i.



Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet
Institutt for kreftforskning skriver i sitt innlegg at norsk kreftforskning står sterkt internasjonalt, men at våre muligheter til å henge med er helt avhengig av teknologisk kompetanse og utstyr. I tillegg påpeker Instituttet at en stimulans av kreftrelatert industri vil kunne gi flerfoldig igjen i form av vellykte bioteknologiselskaper. Oslo Cancer Cluster er helt enige i det.

Instituttet foreslår å satse på molekylærbiologisk kreftforskning ut fra både økonomiske og etiske grunner. Dette støtter Oslo Cancer Cluster fullt ut. Vi legger også merke til at Instituttet skriver at forskerne nå for første gang står foran muligheten til å forklare hva kreft er for noe, og at dette igjen gir en unik mulighet til å skreddersy en terapi som virker akkurat der den skal virke. Slik Oslo Cancer Cluster ser dette er dette helt avgjørende for å kunne utvikle morgendagens kreftbehandling i form av mer treffsikre diagnoser og behandlinger.

Instituttet trekker fram Oslo Cancer Cluster og de firmaene som i dag er en del av Oslo Cancer Cluster og som har sin opprinnelse fra forskerkretser på Radiumhospitalet: Photocure, Algeta, PubGene, Biomolex, DiaGenic og PCI Biotech. Instituttet påpeker at disse firmaene er resultater av forskning som ligger 10 og 20 år tilbake i tiden: «Det er nå det er tid for å investere i fremtidens bioteknologifirmaer, og satsingen må gjøres i høykompetente miljøer med tidens ypperste teknologi» - det er vi i Oslo Cancer Cluster helt enige i.

Instituttet har i tillegg et veldig valid argument i forhold til satsingen på nasjonale fortrinn: «Vi har meget sterke kreftforskningsmiljøer i Norge uten at de har vokst fram på grunn av noe ”nasjonalt fortrinn”. Det er ikke korrekt å tro at vi derfor ikke kan konkurrere på lik fot ute i den store verden.» Vi håper Forskningsrådet legger merke til dette, og ikke vil la politisk styrende ideer som nasjonale fortrinn skygge over for det faktum at Norge har kreftforskning i verdensklasse.

Det siste poenget til Instituttet som vi i Oslo Cancer Cluster ønsker å trekke fram, er finansiering av norsk kreftforskning – og hvem som egentlig bør ta på seg dette ansvaret.

Vi støtter Instituttet fullt og helt på at staten bør påta seg et større ansvar her, og ikke belage seg på Kreftforeningens støtte til denne forskningen: «I mange år har Kreftforeningen vært en meget stor bidragsyter til forskningen, med samlet sett opp mot 2 milliarder kroner i støtte. Disse midlene er innsamlete gaver fra den norske befolkning, og gir et klart signal om den store vekt befolkningen legger på kreftforskningen. En konsentrert satsning på kreftforskning fra det offentlige ville representere en anerkjennelse av denne viljen, og også innebære at staten innfrir sin moralske forpliktelse på dette viktige helseområdet. Norges sterke posisjon innen kreftforskningen skyldes i første rekke satsingen fra Kreftforeningen. Det er på tide at Staten overtar dette ansvaret.»



Universitetet i Oslo i samarbeid med Oslo universitetssykehus
Molecular Life Science ved Universitetet i Oslo har sammen med Oslo universitetssykehus levert et innspill til BIOTEK 2012, som vi i Oslo Cancer Cluster er imponert over: «Biotek for helse – fra molekylærmedisin til innovasjon». De påpeker at ved å satse på helserelatert bioteknologisk forskning, vil man oppnå følgende:

o Levere gode, høyspesialiserte helsetjenester til befolkningen i det 21. århundre.
o Bidra til kontroll med de samfunnsøkonomiske kostnadene av helsetjenester i et scenario med en aldrende befolkning og sykdommer på fremmarsj.
o Sørge for at norsk bioteknologiindustri vokser og bidrar til utviklingen av et sterkt kunnskapsbasert norsk næringsliv også etter oljen.

Oslo Cancer Cluster støtter dette fullt ut, og legger også merke til at universitetet og sykehuset i sitt innlegg trekker fram de av Oslo Cancer Cluster sine bedrifter som har hatt en eventyrlig høst 2009: Algeta, Clavis og Photocure. I innlegget påpeker de at «vi ser nå fruktene av forskning 10-15 år tilbake. Med den utviklingen norsk bioteknologisk forskning har sett de siste ti årene, blir det kritisk viktig å holde innsatsen oppe. Da kan det bli realitet som ligger i slagordet : Bioteknologi – den nye olje.»

Innlegget trekker fram kreft som en av de hovedsykdomsområdene der det fremdeles er store uløste problemer, og at «Norge ligger langt fremme innen kreftforskning med en rekke sterke forskningsmiljøer i flere regioner og er også langt fremme innen innovasjon med en stor portefølje av kreftmedisiner under utvikling.»

Sist men ikke minst trekker universitetet og sykehuset fram behovet for innovasjon innen dette området, og hva som må til for å akselerere innovasjonen: «Det er behov for kapital til tidligfase såkorninvesteringer i denne sektoren, men det er et problem at regionale såkornfond så langt primært har spesialisert seg innen andre bransjer. Det er videre behov for risikovillige investorer med kompetanse innen bioteknologi. Kanskje kan kompetanse, risikovilje og kapital forenes i statlige eller halvstatlige fond på en nordisk heller enn norsk arena.»


Legemiddelindustrien
Legemiddelindustrien (LMI) foreslår som Oslo Cancer Cluster, å etablere et brukerstyrt helseprogram og å satse stort på næringsutvikling fra denne forskningen. LMI trekker fram de gode norske biobankene og helseregistrene som vil kunne utgjøre en særdeles viktig ressurs for norsk bioteknologi i framtiden, noe som er høyst relevant for kreftforskning og utvikling. De påpeker også viktigheten av å fokusere på «innovasjon og kommersialisering slik at forskningsresultatene kommer samfunnet og befolkningen til gode i form av utvikling av nye legemidler og tjenester». Oslo Cancer Cluster er helt enige i dette, og mener at tiden nå er inne for å ta steget fra oljealderen til bioalderen. Det kan bare skje gjennom en stor statlig satsing på helserelatert bioteknologi, der støtten ikke kun går til grunnforskning.


SINTEF
SINTEF har levert en rekke innspill til BIOTEK 2012, og ett av dem er en satsing på helserelatert bioteknologi. Det er bra, men Oslo Cancer Cluster savner at SINTEF i sine satsingsområder ikke bruker problemstillinger eller sykdommer som temaer –men går rett på styrking av noen av teknologiene som kan være med på å løse utfordringer innen norsk helsevesen. Slik vi ser det er teknologier et verktøy som vi kan bruke for å løse problemstillinger og skape bedre medisiner og diagnostiske verktøy.



Tematisk satsingsområde medisinsk teknologi ved NTNU og daglig leder professor Catharina de Lange Davies

NTNU og de Lange Davies foreslår også å satse på et forskningsprogram med mål å etablere et bærekraftig helsevesen, og de mener at dette er nødvendig for å møte utfordringene helsevesenet står overfor. De skriver at «Dette bør være en nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der et bærekraftig helsevesen inngår.» Dette støtter Oslo Cancer Cluster fullt ut.

I innlegget legger de vekt på de sterke norske miljøene innen biomedisin og medisinsk teknologi, som er internasjonale, kompetitive, kunnskapsorienterte og anerkjente for høykvalitetsforskning.

Som Oslo Cancer Cluster, er NTNU ved de Lange Davies, opptatt av translasjonsforskning: «dette er viktig for at gjennombrudd innen grunnforskningen i form av ny kunnskap og ny teknologi raskest mulig kan tas i bruk til beste for pasienten, helsetjenesten og industrien. Dette
må være en toveis kommunikasjon slik at sluttbrukerne er med og definerer behov og identifisere kunnskapshull. Dette kan bare oppnås gjennom nært samarbeid mellom universitet, sykehus og industri og etablering av gode tverrfaglige forskningsmiljø.»


Sluttord:
Oslo Cancer Cluster håper Forskningsrådet tar innover seg den brede enigheten fra en rekke miljøer om behovet for en økt satsing på helse, herunder kreft, og kommersialisering av norsk bioteknologisk forskning – etter FUGE-programmets avslutning.

Vi ser fram til å møte Forskningsrådet over jul for å fortsette med dialogen om hvordan et slikt helseprogram innen bioteknologi bør utformes.